Fødselshistorie.

12.01.2014 // kl.19:07 // »Fødsel // 2 kommentarer

Det hele skjedde Onsdag 8. Januar. Jeg stod opp i 7tiden om morningen for og kjøre Thea Emilie i barnehage før jeg skulle til Jordmor. Da jeg var kommet inn på badet og bort til doen kjente keg det rant masse vann ned på gulvet. Og jeg stod i en dam! Jeg gikk på do etter dette da jeg måtte forsatt like mye på do etterpå.
Da jeg klarte og tisse uten problem etterpå ble ke fryktelig usikker og gikk i dusjen før jeg ringte til Andreas.

Siden jeg skulle til jordmor om en stund så valgt vi og vente og høre hva hun sa. Men min litt spesielle jordmor hadde ikke helt dagen. Hun var ganske stresset og tok seg ikke like god tid! Jeg fortalte hva som hadde skjedd. Hun spurte om jeg lakk noe og da sa jeg det var lite men om det var vannet som hadde gått kunne det umulig vært mye som var igjen.

Da lo rett og slett jordmor av meg og sa det var absolutt ikke fødsel på gang eller vannet som hadde gått og jeg kom til og gå langt over termin.

Jeg ble usikker og reiste på jobben til Andreas for og snakke med han. Ett stk lettere stresset kjæreste mente at jeg skulle ringe til føden med en gang.
Så da gjorde jeg det og snakket med en super koselig jordmor. Hun mente dette var vannet og ville jeg skulle ringe henne før hun gikk av vakt kl 19:30 og fortelle hvordan ting stod til.

Rundt kl 18 om kvelden fikk jeg ganske lyserosa vannaktig utflod og bestemte meg for å ringe tilbake. Da jeg ringte husket hun meg igjen og fortalte at dette var tegn på vannet og ville keg skulle komme på kontroll dagen etterpå kl 10. På observasjonsposten for gravide ble jeg tatt godt i mot og begynte med ctg. Alt stod fint til med prinsessen i magen og det var bare til og sitte seg ned og vente på legen. Legen kom utrolig nok ikke før i 12/13 tiden om dagen. Det ble det tatt ultralyd for og sjekke hvor mye forstervann som var. Og jeg er langt i fra noen lege men så med en gang at det ikke var noe vann. Turde ikke si noe og la legen gjøre sitt. Plutselig sier legen til jordmoren som stod der:"Hvem flere leger er her i dag" og fikk hentet inn en annen lege.
Han gjorde det samme som hun andre legen og sa at ikke han heller kunne finne noe særlig fostervann.

Jeg kledde på meg og satt meg ned på stolen. Der konkluderte de med at jeg måtte bli satt i gang med en gang.

Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte. Tenkte så utrolig mye! Vi skulle endelig få møte møte prinsessen vår. Jeg prøvde og ringe Andreas uten og komme igjennom. Det begynte og haste da de ville legge meg inn på fødeavdelingen med drypp pga jeg var for moden til ballong og modningstabeletter. Noe som kunne føre til styrtfødsel og stresset baby.

Endelig fikk jeg tak i Andreas og han kom i fullfart. Vi ble lagt inn på fødeavdelingen og jeg ble satt på oxytocin (dryppet som skal fremkalle rier) Rier fikk jeg og lå med det fra 1500 - 2200. Det hadde ikke tatt seg noe særlig opp. Det var vondt men når man har født før vet man at det gjør mye vondere! Ikke hadde åpningen blitt større på alle timene og det var forsatt bare 2cm åpning.

Jordmor snakket med legen og kom frem til at jeg skulle bli flyttet over på observasjonsposten for gravide for å få litt søvn og bli satt i gang neste dag for og ikke stresse baby.

I 10 tiden neste dag (fredag 10. Januar) kom en lege inn for å sjekke åpning og deretter sette en modningstabelett inn i sjeden. Dette var i grunn siste valget men den lille måtte ut.
Jeg måtte ligge i ro i ca 1t før jeg kunne reise meg opp og brukte tyngdekraften for å få baby lengre nedover.
Om ikke noe spesielt hadde skjedd ble det satt ny om 6t. Rundt kl 1600, ble det satt enda en ny modningstabelett inn i skjeden. Lite skjedde og Akdreas reiste til svigers for og hilse på Thea Emilie. Mens han var borte satt jeg og kjedet meg med kynnere mens jeg så film på ipaden. Rundt 19:30 kjente jeg at nå begynte jeg og få litt vondere. Ringte til Andreas og ba han komme. Etter ett lite kvarter ringte jeg på jordmor. Spurte om hun kunne sjekke åpning da det var begynt og bli ganske vondt. 3cm åpning sa hun. Jeg gikk på do og da jeg kom tilbake var kl blitt 20:00 og Andreas var kommet. Plutselig kom den første sterke rien og jeg hylte. Dette var så utrolig vondt og jeg fikk ikke hentet inn før det kom en ny rie. Jordmor løp for å hente varmepute og deretter spørre om de kunne gjøre klar fødestue. Jeg fikk en med en gang og rundt 20:10 var jeg på vei inn. Valgte og gå da det var så vondt at jeg ikke klarte ligge i ro. Tydeligvis gikk alt veldig fort. Jeg fikk tildelt fødestue og skrek etter epidural. Rundt kl 21:10 kom de med epidural. Før den ble satt sjekket de åpning. 4cm åpning. Riene kom i ett og varte i over 1minutt.

Før de hadde fått sjangs til og ta epiduralen i ryggen fikk jeg en skikkelig trang til og presse. Fikk beskjed om og sitte i ro i ca 5sek så de fikk sette den ferdig. Jordmor løp for å hente hansker og sjekket åpning. Wow! 10cm åpning! Allerede? Kan jeg presse? Ja nå kan du presse når du får en rie. Epiduralen hadde ikke fått sjangs til og virke en gang. Holdt Andreas i en hånd og en annen jordmor i den andre mens de holdt beina mens jeg trakk pusten dypt inn og bøyde hodet frem. Jeg presset og presset.
Da rien var over måtte jordmor sjekke hjertelyden. Baby var skikkelig stresset og de stod klar med saks. "Vi må klippe henne". Nei!! Ropte jeg. Gi meg en sjangse til. Neste rie måtte hodet ut. Jeg ventet på rien og presset som aldri før. 2 puste pauser på samme rie og hodet var ute. Hele tiden hørte jeg stemmen til Andreas langt i det fjerne. "Camilla du er kjempe flink. Nå kommer prinsessen vår snart"

2 rier til endelig kom prinsessen vår! Kl 21:20.
I det hun kom ut fosset blodet ut over hele fødestuen. Jordmødrene ble skikkelig stresset og løp for å hente en sprøyte som jeg fikk i låret for å stoppe blødningene. Endelig var det stoppet. Men ting var forsatt ikke over for min del. Morkaken satt fast og ville ikke ut. Etter mye press på magen og hosting fikk de den endelig ut. Jeg raknet ikke i det hele tatt. Fikk noen små rifter som ble sydd for at det skulle være mindre vondt for meg med tanke på og gå på do osv. Mistet dessverre nesten 1l blod :/

Prinsessen vår ble veid. Lykke Elise veide 3330g og var 49cm lang :) verdens fineste og så perfekt for og være født 3 uker før termin :)

Alt sammen skjedde utrolig fort og i papirene står det at fødsel fra start til slutt tok 1t og 5min. Det var som de "fryktet" at ting skulle gå utrolig fort. Men det gikk kjempe fint og alt i alt var det en god opplevelse :)

12.01.2014 kl.19:07 // »Fødsel // // 2 kommentarer // // Permalenke // Tips en venn

Én kommentar

Anne Marit Øian

12.01.2014 kl.20:19

Gratulerer så mye med vakre Lykke Elise! Kos deg masse i den herlige perioden fremover!

Må bare komme med noe som er litt gøy. Jeg er født 10. januar klokka 21.40. Jeg var 3400 gram og 49 cm :D Klem fra meg <3

notatblokk

12.01.2014 kl.20:51

Åååååh gratulerer så mye Camilla, så utrolig flink du er! Hørtes utrolig skummelt ut.. uff. Men åååh gratulerer med den vakre lille prinsessen :D

Skriv en ny kommentar


Velkommen


Hei. Jeg er en jente på 20 år, bosatt på Askøy rett utenfor Bergen. Forlovet meg med mannen min 10.desember.09 og ble mamma til vår vakre datter Thea Emilie 11.april.2010 og venter en liten skatt til Januar 2014. Jeg er over gjennomsnittet glad i interiør, gjenbruk og redesign, og kommer til å blogge en del om dette. Velkommen skal du være!. + Mammaoghjem@gmail.com

Widgets

Lilypie Fourth Birthday tickers
Lilypie Pregnancy tickers

Image and video hosting by TinyPic

hits